Helsingborg 21. oktober · SABN02

1Hvor studentene er

Hvem

Rundt 37 studenter på det nye ettårige masterprogrammet i totalforsvar og sivil beredskap, Campus Helsingborg. De har bachelorgrad fra ulike fag. Undervisningen er på svensk.

Hvor i kurset

Programmet startet i september med et innføringskurs i totalforsvar. SABN02 startet rundt 1. oktober, så 21. oktober er de omtrent tre uker inne i kurset.

Kurset bygger på fire deler: resiliens, trusselvurdering, avskrekking og strategisk kommunikasjon. Det skiller mellom ytre trusler og indre sårbarheter, og drøfter hva staten og sivilsamfunnet hver for seg skal gjøre.

Hva de har lest

Lages plan viser til Pamment & Isaksson (2024), Hedling (2025) og Ördén (2025). MPFs lærebok fra 2025 har et kapittel om kunst og psykologisk forsvar (Anna McWilliams, FOI). Det ender med at det ikke er klart hvem som skal bruke kunsten, og til hva.

Vi vet ikke om McWilliams-kapitlet er pensum. Spør Jana.

Hva de kan fra før

Begrepene for påvirkning og strategisk kommunikasjon, svensk beredskapshistorie fra kald krig og nyere tid, og MPFs rolle. De kan neppe noe om Norge før 1905, og har trolig aldri lest en svensk påvirkningskampanje rettet mot et naboland.

Hvordan de vurderes

Individuell skriftlig eksamen ved kursslutt. Underveis skriver de en egen strategi for psykologisk forsvar på et konkret sted eller i en konkret situasjon. Vi vurderer ingenting, men det de lærer av oss bør kunne brukes i den strategien.

Hva Jana ba om

  • Hvorfor historisk arv og kulturelle fortellinger betyr noe
  • Sanger, dikt og kultur i krise og krig
  • Hvordan KI kan styrke kulturell og psykologisk beredskap og forsvarsvilje
  • En workshop der de lager noe: dikt, sanger, en podkast, et scenario

Rom C312, C-huset, Universitetsplatsen 2. Vi starter 10:15 (akademisk kvarter). Jana kommer etter lunsj og spør studentene før en eventuell podkast publiseres.

2Hva de skal gå hjem med

Hva holder et samfunn sammen når det blir avskåret fra sentrum, og hvem prøver å fylle tomrommet?

Kunnskap

HistorieKultur var en del av psykologisk forsvar lenge før begrepet fantes: i Norden 1807–14, under andre verdenskrig og i Estland.Lunds kursmål 1: psykologisk forsvars historie
AvskåretNår forbindelsen til sentrum blir borte, står et sted igjen med det det har bygd selv: institusjoner, forsyninger, og det folk kan og vet. Noe av dette organiserer staten, noe bærer folk med seg.Lunds kursmål 3 og 5: aktører og roller, sårbarhet og resiliens
Hva vi vetAt fellessang knytter folk sammen, er godt dokumentert. At kultur gir forsvarsvilje, står i flere strategier, men ingen studie har vist det.Lunds kursmål 2 og 8: forskning

Ferdighet

Lese påvirkningKjenne igjen og analysere en påvirkningskampanje med kursets begreper, også når den er skrevet som dikt i en avis for 200 år siden.Lunds kursmål 4 og 8: trusselbilde og kritisk analyse
Eget stedAnalysere sårbarhet og resiliens på et konkret sted, med KI som hjelp og med svarene sjekket, og lage noe som kan brukes der.Lunds kursmål 5 og 6: analyse og strategi i en konkret kontekst

Holdning og erfaring

UtenatHa kjent på sin egen kulturelle beredskap: hva kan jeg utenat, og hvem lærte meg det?Lunds kursmål 5: sårbarhet og resiliens, her hos dem selv
EtikkSe når kultur blir propaganda, når et kulturfellesskap kan bli autoritært, og hvor grensen går for hva en stat bør skrive til en nabos befolkning.Lunds kursmål 7: styrker, svakheter og etikk

3Dagen

10:15–10:20Lage · Åpning: det levende fotografiet
10:20–10:50Stian · Bolk 1: «Avskuret» – Norge 1807–1814, og diktene Sverige skrev til detHistorieAvskåretLese påvirkningEtikk
10:50–11:20Lage · Bolk 2: 9. april 1940 og HamarHistorieAvskåretLese påvirkningEget sted
11:20–11:50Stian · Bolk 3: «Det man kan utantill» – Ingeborg Refling Hagens livHistorieAvskåretHva vi vetUtenatEtikk
11:50–12:20Lage · Bolk 4: Beredskapspakken og VILJEAvskåretEget stedUtenat
12:20–12:30Begge · Oppsummering og grupper
12:30–13:00Lunsj · Jana kommer
13:00–14:30Studentene · Workshop i tre grupperEget stedAvskåretUtenat
14:30–15:00Lage + 3 studenter · Live podkast og avslutningUtenat

4Blokk for blokk

Lage · 10:15–10:20

Åpning: det levende fotografiet

Et fotografi fra Hamar 9. april 1940, gitt liv med KI. Ingen forklaring, bare bildet og stillheten etterpå.

Stian · Bolk 1

«Avskuret»: Norge 1807–1814, og diktene Sverige skrev til det

10:20–10:50 · ca. 20 min fortelling + 7 min i par + 3 min plenum
Lysbildene, i rekkefølge
  1. Kart: ett rike, to land. Regjering, bank og korn i København
  2. København 1807: britene tar flåten, Skagerrak stenges
  3. Aall: Norge «afsondret», ingen bank, barkebrød
  4. Spørsmål: Gotland eller Norrbotten sju år uten Stockholm?
  5. 1808: Norge vil ikke inn i Sverige («begjærede Intet»)
  6. Sverige mister Finland og ser vestover; Bernadotte
  7. Minst seks dikt til «Nore» i minst sju svenske aviser – hundre år før lærebokas første propaganda
  8. Fem skanninger: brorskap, bønn, trussel, krig, «uten blod»
  9. «Till Nore» (Götheborgsposten, innsendt av en leser)
  10. «Han drömmer sjelfbestånd, och tvinar i behof»: blokaden som argument
  11. Norge svarer (Tiden 29. aug): «Nu haver vel Hungeren gjort dem spag'» – samme sult, samme løfter
  12. På under tre måneder: fra «Gothen med Lænken» til «Tvillingpar». Virket kampanjen?
  13. «Kampanj?» Leserne (grå?), staten (hvit), nasjonalskalden Tegnér
  14. Øvelse: fire QR-koder, ett dikt per par
  15. Plenum: «Om Ryssland skrev sådana dikter till Gotland i dag …»
Studentene gjør

I par, 5 min: hver rad skanner sin QR-kode (sabn02-helsingborg.pages.dev/dikt, på svensk) og får ett dikt. Tre spørsmål: avsender og mottaker? Etos, patos eller logos – fortid, nå eller framtid (Vigsø)? Hvilken norsk sårbarhet eller identitet spiller teksten på?

Plenum 2–3 min: ville MPF kalle dette otillbörlig informationspåverkan hvis Russland skrev det til Gotland i dag?

Læringsmål (Lunds kursmål)

1 psykologisk forsvars historie – før begrepet fantes. 2 hvit og grå propaganda, kampanje i flere steg, teknisk og politisk attribusjon. 5 blokadens sult som sårbarhet en nabo bruker. 7 etikk: hva bør en stat skrive til en nabo? 8 lese en påstand kritisk: virket det?

Vi håper de sitter igjen med

Et sted som blir avskåret, får en sårbarhet som en nabo kan bruke – og Sverige gjorde det selv i 1814. Kultur var psykologisk forsvar lenge før begrepet fantes.

HistorieAvskåretLese påvirkningEtikk

Pensum vi bruker: Rossbach kap. 7 (hvit/grå propaganda; lærebokas historie starter i første verdenskrig), Vigsø kap. 13 (etos/patos/logos, kampanje i steg), Ördén & Pamment kap. 29 (attribusjon), alle i Falkheimer & Pamment (red.) 2026. Kildeforbehold, sagt høyt: Aall skrev flere tiår senere og var selv aktør. Til Lage: Østersjø-argumentet for 1940 lar jeg stå til deg. Jeg slutter med MPF-spørsmålet og gir ordet til deg.
Lage · Bolk 2

9. april 1940 og Hamar

10:50–11:20 · 20 min foredrag + 10 min øvelse
Vi sier

Hamar er stedet der Norges siste frie beslutninger ble tatt. Kongen sa nei, og demokratiet valgte motstand. I to år har Demokrati under press samlet skoler, næringsliv, Forsvaret og politikere i samme rom. Vi viser tre minutter dokumentarteater: det som faktisk ble sagt og gjort.

Klokka halv åtte på kvelden 9. april brukte Quisling radioen til å melde at regjeringen var gått av. Det var falskt. Folk hadde én kanal, og noen fant BBC. Bolken slutter med bilder fra Hamar og lyd fra Stortinget, med stortingsreferatene som manus. Spørsmålet: har Norge lært noe av 9. april?

Spørsmål til salen: Norge mistet selvstendigheten i fem år. Sverige var nøytralt, men 8 000 svenske frivillige dro til Finland. Hvem valgte riktig, og hvem bestemmer det?

Studentene gjør

10 minutter: «Jeg bor i [sted]. Hvilken historisk hendelse her kan styrke lokal identitet og beredskap?» De retter KI der den tar feil, og spør hva som binder folk sammen der, og hva som kan splitte dem.

KI-dialogen ligger nå i Bolk 4, så denne kan gjøres uten skjerm, i par.

Vi håper de sitter igjen med

Historien fra eget sted kan styrke beredskapen, men bare hvis noen formidler den.

HistorieAvskåretEget sted

Kobling: en regjering som tar beslutninger på flukt, avskåret fra hovedstaden. Samme geografi som i 1807: både Christian og Steen mener 1940 handlet om innløpet til Østersjøen mer enn om malmen. Neste bolk, Refling Hagen, starter tjue minutter fra Hamar, på Tangen. Her passer det også å nevne at Norge har valgt å ikke ha en egen myndighet som MPF.
Stian · Bolk 3

«Det man kan utantill»: Ingeborg Refling Hagens liv

11:20–11:50 · ca. 16 min fortelling (med 2 min film) + 5 min sang + 8 min grupper
Lysbildene, i rekkefølge

Livet er den røde tråden; en «brødsmule» øverst på hvert lysbilde viser hvor vi er.

  1. Spørsmål: «Vad kan du utantill, hela vägen igenom – och vem lärde dig det?»
  2. Kart: ett liv i fem deler – 1895 Barndommen, 1920 Dikteren, 1940 Krigen, 1948 Suttung, 2026 I dag
  3. Barndommen: fattig hjem, rikt på ord. Fredheim går på auksjon for en doktorregning på 60 kroner; 13 år gammel barnepike i England, smugleser Shakespeare
  4. Dikteren: en av Norges mest leste lyrikere (Jeg vil hem att, 1932)
  5. Tidlig mot fascismen: Wergeland som vaksine; Eidsvoll 17. juni 1938
  6. Krigen: flyktninger til Sverige, Grini
  7. To forsvar i kjelleren: å tie («Tie!») …
  8. … og det hun bar med seg («Hver dag et begrep. Hver dag et bilde!»)
  9. Hun spilte sinnssyk for å overleve; båret hjem til Fredheim 1944
  10. Løftet: neste generasjon skal få det samme å bære
  11. Suttung: barndomshjemmet blir sentrum for en bevegelse
  12. Film, 2 min, NRK 1972, svensk tekst: hør henne selv om å lære utenat
  13. «Det hører til erindringen, ikke til hukommelsen. Og det dør aldri.»
  14. Samme tanke i skolen: motstandsdiktene i lesebøkene fra 1946 (Læreplanatlas)
  15. Gravsteinen: «Hun begynte å gå mens det ennå var mørkt»
  16. I dag: Kippersund-familien – Kong Johan 1981, 2006 og nå med 15-åringer på Hamar Teater; Diedies dokumentar
  17. Er tur: sangavstemning, så gruppeoppgaven, så sluttlinjen og over til Lage
Studentene gjør

Hele salen, uten skjerm, 5 min: håndsopprekning over fire svenske sanger (Den blomstertid nu kommer, Du gamla du fria v.1, Idas sommarvisa, Vintern rasat). Vi synger vinneren. Så: hvem lærte dere den? Tellingen blir stående på tavla.

Grupper på tre, 6 min: «Att sjunga tillsammans knyter människor samman. Men ger det försvarsvilja? Hur skulle vi kunna veta?» Eksponering (lesebøkene), utfall (undersøkelsen Opinioner), andre forklaringer – og at målingen selv kan ha vært propaganda (Rossbach). To grupper svarer.

Læringsmål (Lunds kursmål)

1 historie: andre verdenskrig og etterkrigstiden. 3 aktører: staten (leseboka) og sivilsamfunnet (Suttung, Hamar Teater). 5 resiliens hos ett menneske og et lokalsamfunn. 8 kritisk: ingen studie viser at kultur gir forsvarsvilje.

Vi håper de sitter igjen med

Det som hjelper når man er avskåret, må være lært lenge før, og noen må ha lært det bort. Om det gir forsvarsvilje, vet vi ikke.

HistorieAvskåretHva vi vetUtenat

Pensum vi bruker: McWilliams kap. 22 (det er ikke klart hvem som skal bruke kunsten, og til hva), Rossbach kap. 7 (forsvarsvilje-målingene). Til Lage: jeg starter med at Tangen ligger tjue minutter fra Hamar, der du slapp. Jeg slutter med «Vidare till Lage: vad har du med dig på dag sex?». Tavla med sangtellingen står til din bolk og podkasten.
Lage · Bolk 4

Beredskapspakken og VILJE

11:50–12:20 · 20 min foredrag + 10 min øvelse
Vi sier

Beredskapsveilederne fra Norge, Sverige, Finland og Danmark side om side: én uke, én uke, 72 timer, tre døgn. Alle har mat, vann, varme, lys, radio og førstehjelp. Ingen har et kapittel om hva du gjør med sjelen din på dag seks.

To ulike VI: den svenske brosjyren skriver «vi/vår/oss» 40 ganger, den norske 8. MSB: «Om Sverige blir angripet kommer vi aldrig att ge upp. Alla uppgifter om att motståndet ska upphöra är falska.» Den norske har ingen slik setning, selv om det var akkurat det som skjedde 9. april.

VILJE: ett menneske, én beredskapspakke, syv dager. Utdraget «Lommelykten». Så Byen vår – Hamar: over 100 samtaler om hvem som bor i byen, som beredskap. Til slutt den kulturelle beredskapspakken: sangene, fortellingene, uten strøm, ansvaret.

Studentene gjør

10 minutter KI-dialog, hver for seg, dagens ene KI-øvelse: «Alle nordiske beredskapsveiledere mangler et kulturelt kapittel. Hjelp meg å skrive det første avsnittet i det svenske kulturelle kapittelet.» De gjør det personlig (hva ville du trengt på dag seks?), spør om forskjellen mellom norsk, svensk og finsk, og utfordrer KI på hva som faktisk virker.

Ta med ut: ett konkret forslag til kapitlet, i egne ord. Forslagene går til gruppe 1.

Vi håper de sitter igjen med

De nordiske veilederne mangler et kulturelt kapittel. Det kan skrives, og det kan øves på.

AvskåretLese påvirkningEget stedUtenat

Kobling: det siste leddet i rekken, og i dag: ett menneske avskåret på dag seks. Refling Hagen er en virkelig person som levde VILJEs spørsmål, og tavla fra Bolk 3 er råmateriale til kapitlet. Lages podkast er modellen for gruppe 3. Ordtellingen bør sies per side (32 mot 20 sider), så holder den fortsatt: omtrent tre ganger så mye.
Stian og Lage · 12:20–12:30

Oppsummering og grupper

Stian legger de fire «avskåret» ved siden av hverandre og knytter dem til Lunds kursmål 5 og 7: å analysere sårbarhet og resiliens på et konkret sted, og å vurdere strategier, også etisk. Lage presenterer gruppene og gir hver gruppe ett spørsmål å tenke på i lunsjen.

Studentene · Stian og Lage hjelper med produksjon, ikke med svar

Workshop i tre grupper

13:00–14:30 · 90 min

Gruppe 1 · Det kulturelle kapitlet

Les den svenske beredskapsveilederen kritisk, og skriv en tilleggsside: hvilke sanger alle bør kunne, hvilke fortellinger som gir mot, hva som holder barn og voksne i gang uten strøm, og hvem som har ansvaret.

Starter med tavla fra Bolk 3 og KI-forslagene fra Bolk 4.

Gruppe 2 · Naboskapskurset

Et kursopplegg på én A4-side for å bli kjent med eget nabolag, både praktisk (hvem har peis, hvem har medisinsk kompetanse) og kulturelt (hvem kan synge, hva gjør folk glade). Tre spørsmål: Hva vet du? Hva trenger du å vite? Hvem er du, og hva kan du bidra med?

Gruppe 3 · Podkastserien

Episodeplan for en serie om beredskap hjemme hos ulike folk: kommunal bolig, barnefamilie med peis, studenter alene, de rike, skolen. Gruppen lager én pilotepisode på stedet. Modell: Lages Byen vår – Hamar.

Vi håper de sitter igjen med

Et konkret produkt for et konkret sted. Det er det samme de skal gjøre i sin egen strategioppgave.

Dagens mål

Eget stedAvskåretUtenat

Lage intervjuer, Stian tar opp · 14:30–15:00

Live podkast «Hilsen hjem fra Lund», og avslutning

Én student fra hver gruppe: Hva oppdaget du om ditt eget nabolag? Hva er det svenske kulturelle beredskapslageret, og hvem fyller det? Hva vil du gjøre annerledes etter i dag? Til slutt Lages spørsmål til alle: «Hva er det du kan utenat, og når lærte du det?» Episoden publiseres bare hvis studentene sier ja.

5Hvordan det henger sammen

1

Et land avskåret. Norge 1807–14, og nabolandet som skrev dikt til det.

2

En regjering avskåret. Hamar 9. april: staten bestemmer på flukt, og radioen lyver.

3

En kvinne avskåret. Refling Hagen i Grini-kjelleren – og løftet hun holdt i resten av livet, båret videre i Hamar i dag.

4

Ett menneske avskåret. VILJE, dag seks, mobilen er død.

5

Workshop. Hva trenger et svensk nabolag å ha klart før det blir avskåret?

6

Avslutning. «Hva kan du utenat?» Spørsmålet stilles før lunsj og kommer tilbake kl. 15.

HistorieAvskåretHva vi vet Lese påvirkningEget sted UtenatEtikk
Bolk 1 · 1807–1814
Bolk 2 · 9. april
Bolk 3 · Refling Hagen
Bolk 4 · VILJE
Workshop
Podkast og avslutning
Det staten organisererDet folk bærer med seg selv
Sverige 1814: dikt til «Nore» i avisene hele året, også i statens egen avisNorge 1807–14: forsvarer grensen, men vil ikke inn i Sverige
Skolens lesebok: Runebergs dikt om 1808–09 i norske lesebøker i hundre år; motstandsdiktene inn i lesebøkene fra 1946Dikt som gikk fra hånd til hånd under okkupasjonen
Andlig beredskap 1939–45: populært som slagord, uenighet om innholdet (Ida Olenius, Uppsala 2025)Oscar Olssons første studiesirkel, Skåne 1902. Suttung fra 1948.
I dag: MPF. Ingen av Sveriges tolv beredskapssektorer er kulturelle.I dag: ABF vil ha studieforbundene inn i det sivile forsvaret (Demokratisk beredskap, februar 2026)

6Koordinering mellom oss

Overganger

  • 10:15, Lage: si dagens tråd i én setning: fire ganger avskåret – et land, en regjering, et menneske, et menneske i dag. Og be om samtykke til opptak.
  • Bolk 1 → 2: Stian slutter med MPF-spørsmålet og sier «fra 1814 til 1940». Lage tar Østersjø-argumentet.
  • Bolk 2 → 3: Lage slutter i Hamar; Stian begynner på Tangen, tjue minutter unna.
  • Bolk 3 → 4: Stian: «Vidare till Lage: vad har du med dig på dag sex?» Sangtellingen står på tavla.
  • Pause: fire bolker 10:15–12:20 uten pause. Forslag: 5 min etter Bolk 2.

Felles tråder vi kan peke på

  • «Vi»: Nore-diktene snakker til Norge som «bror»; den svenske brosjyren sier «vi» 40 ganger (Bolk 4).
  • Falske meldinger: «Tvillingpar»-spørsmålet (Bolk 1) → Quisling på radio (Bolk 2) → MSB: «Alla uppgifter om att motståndet ska upphöra är falska» (Bolk 4).
  • Utenat: spørsmålet stilles i Bolk 3, sangen synges der, Lage bruker det i Bolk 4 og podkasten.
  • Dag seks: Refling Hagen i kjelleren er en virkelig person som levde VILJEs spørsmål.
  • Hamar: 9. april, Byen vår, og Kippersund-familiens Kong Johan med 15-åringer i høst.

Språk og teknikk

  • Vi snakker norsk; Stians lysbilder er på svensk, med norske originaltekster og svensk oversettelse.
  • Stian kjører Slidev fra egen maskin; filmklippene ligger lokalt med svensk tekst.
  • Ingen papir: Bolk 1-øvelsen går via QR-koder.

Spørsmål til Lage

  • Går det greit at din 9. april-øvelse er uten skjerm, siden KI-dialogen ligger i Bolk 4?
  • Ordtellingen i Bolk 4: si «per side» (32 mot 20 sider) – da holder den.
  • «Ingen veileder har et kulturelt kapittel»: DSBs bibliotekveileder (2025) nevner «normalitet, fellesskap». Nyansere?

7Forslag til endringer i planen Jana fikk

Bolk 1 får ny vinkling

Fra «1814 og KI som metode» til «Avskåret: Norge 1807–1814». At KI kan ta feil, vet studentene. At svenske aviser i et helt år skrev dikt til et avskåret naboland for å vinne det over, vet de ikke.

«Avskåret» som rød tråd

Et ord som binder de fire bolkene sammen: et land, en kvinne, en regjering, ett menneske. Det passer rett inn i kursets resiliensdel.

Kronologisk rekkefølge

Avtalt 20. oktober: 1807–1814 (Stian), 9. april 1940 (Lage), Refling Hagen etter krigen (Stian), beredskapspakken i dag (Lage).

Én KI-øvelse i stedet for fire

Fire individuelle KI-dialoger på én formiddag blir mye av det samme. Bolk 1 leser kilder i par, Bolk 2 snakker i par, Bolk 3 synger og drøfter, og Bolk 4 har dagens KI-dialog.

Eksemplene i Bolk 3

Refling Hagen i stedet for Les Misérables, Anne Frank og Pippi. Pippi er også usikkert: Lindgren fortalte historiene til datteren i 1941, men boka kom først i 1945.

Tiden

Planen starter 10:00, men vi har rommet 10:15–15:00. Åpningen kortes til 5 minutter og oppsummeringen til 10.

Lage: går det greit at øvelsen i 9. april-bolken blir uten skjerm, i par, siden KI-dialogen ligger i Bolk 4?

8Avklare før onsdag

Mellom oss

  • Hvilket vers, og hvem leder det? Lage er musikeren.
  • Forberedelse på Canvas: ett klipp fra Suttungs mjød og spørsmålet «Hva kan du utenat?». Sendes til Jana mandag.
  • Workshopen: én av oss tar gruppe 3 (podkast), den andre går mellom gruppe 1 og 2? Hver gruppe får en leder blant studentene.
  • Ingen utskrifter til gruppene: tre QR-koder, én side per gruppe. Sidene kan være på svensk; vi snakker norsk, slik Jana sa.
  • Opptak av hele dagen: mikrofonen sendes rundt (håndtaket er glemt), alt transkriberes, og klipp kan brukes senere hvis studentene sier ja.
  • Lunsjen er bare en halvtime. Kjøp en sandwich, og vær på plass i god tid før 10:15.

Stian lager

  • Ferdig: lysbilder for Bolk 1 og 3 (svensk), diktsiden med QR-koder, filmklipp med svensk tekst.

Må sjekkes

  • Sidetall for Aall-sitatene i Erindringer, og hva Ørsted skriver om hungersnøden.
  • Påstanden om at ingen veileder har et kulturelt kapittel: DSBs veileder for bibliotekene (2025) nevner kulturtilbud som gir «normalitet, fellesskap». Bør vi nyansere?
  • Lytte gjennom filmklippene med svensk tekst, og skanne en QR-kode fra mobilen.

Kilder: kursplanen for SABN02 og programplanen (kursplaner.lu.se); Janas e-poster 8. september til 13. oktober; Lages Google-dokument 22. september og planen 5. oktober; Jacob Aall, Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800 til 1815 (bokselskap.no); Claus Pavels, Dagbog 1812–1813; svenske aviser 1814 via tidningar.kb.se; Norsk biografisk leksikon, «Ingeborg Refling Hagen»; kulturhusfredheim.no; Kulturbase; Læreplanatlas (lesebøkene: Runeberg, motstandskampen 1940–45); Uppsala universitet om Olenius 2025; SVT om Per Enerud; ABF 2026.